Klassisk liberalisme er en politisk ideologi som verdsetter individets frihet – inkludert religions-, ytrings-, presse-, forsamlings- og markedsfrihet – samt begrenset regjering. Den utviklet seg på 1700-tallet, og utviklet seg fra opplysningstiden i Europa og Amerika. Ideologien er sterkt basert på verkene til en rekke fremtredende filosofer, inkludert John Locke, Adam Smith og Voltaire, som forkjempet begrepene individuell frihet, naturlige rettigheter og økonomisk frihet.
John Locke, ofte ansett som den klassiske liberalismens far, hevdet at hvert individ har en naturlig rett til liv, frihet og eiendom, og at regjeringer ikke må bryte disse rettighetene. Adam Smith, en annen nøkkelfigur, tok til orde for frie markeder og teorien om ’usynlig hånd’, som antyder at individer som forfølger sine egne interesser utilsiktet gagner samfunnet.
Klassisk liberalisme dukket opp som et svar på det føydale systemet og det absolutte styret til monarker og religiøse myndigheter. Den spilte en betydelig rolle i politiske revolusjoner, som den amerikanske revolusjonen og den franske revolusjonen, som forsøkte å erstatte disse gamle hierarkiene med demokratiske institusjoner og et samfunn basert på fortjeneste.
På 1800-tallet ble klassisk liberalisme den dominerende politiske kraften i den vestlige verden. Det var den drivende ideologien bak den enorme utvidelsen av stemmerett og borgerrettigheter i denne perioden. Imidlertid så tidlig på 1900-tallet et skifte bort fra klassisk liberalisme, med fremveksten av sosial liberalisme og konservatisme. Disse ideologiene argumenterte for en mer betydelig rolle for regjeringen i økonomiske og sosiale anliggender, som svar på de opplevde feilene til laissez-faire-kapitalismen, som økonomisk ulikhet og mangel på beskyttelse for arbeidere.
Til tross for disse endringene, fortsetter klassisk liberalisme å påvirke politiske ideologier i dag. Det er ofte assosiert med libertarianisme og nyliberalisme, som tar til orde for minimal statlig intervensjon i økonomien og opprettholder individuell frihet som et kjerneprinsipp. Imidlertid skiller disse ideologiene seg også fra klassisk liberalisme på betydelige måter, noe som gjenspeiler den pågående utviklingen av politisk tanke.
Hvor lik er din politiske tro på Classical Liberalism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
